I vår ble jeg nødt til å si opp jobben min... Fordi jeg ønsket å gå enda ett år hjemme med lillemor, utover det ene året ulønnet permisjon man har "rett på". Det var problem for arbeidsplassen min å kunne gi meg nok ett år ulønnet permisjon - forståelig nok, egentlig.
Så det var med blandede følelser jeg leverte inn oppsigelsen. Glad fordi jeg var så heldig å ha mulighet til å være hjemme med lillemor ett år til - det gir meg en enorm glede!! Lei meg fordi at jeg nå måtte ta farvel med mine fantastiske kollegaer - og litt redd fordi at jeg følte at jeg tok en stooor sjangse med plutselig å være "arbeidsledig" - selv om det var selvvalgt... det er noe med det å ikke ha noe bestemt å gå tilbake til... DET er ganske skremmende...
Idag var jeg innom på den gamle arbeidsplassen min, og jeg kjente det virkelig i magen da... tenk at jeg ikke skal arbeide sammen med disse skjønne menneskene lenger... *gosj* Og det slo meg nok en gang at jeg jo virkelig ikke har noe å gå tilbake til... Og jeg har jo alltid følt at det har vært så lenge til, men det er det jo ikke... Har jo søkt lillemor inn i barnehage fra april av, og får henne forhåpentligvis inn der... og om jeg da skal begynne å jobbe etterpå så er det jo kun snakk om max ett halvt år før jeg virkelig må få orden på jobbsituasjonen min.... Og det skremmer meg litt... hva om jeg ikke får noe...
Åh... Må la dette synke litt inn kjenner jeg.....
Huff... bare en liten utblåsning fra meg, en torsdags ettermiddag... *knis*
-sånn, nå kjenner jeg meg bedre, godt å få tanker og følelser ned på papiret...
Takk for at du er innom hos meg, setter stoor pris på det!!
*klem*
9 kommentarer:
Skjønner godt at du savner gode kollegaer!! Samtidig er det viktig å nyte tiden med de små når man har mulighet!! Håper du finner en jobb du trives med når du må!!!
det ordner seg det vettu!
Så kjekt å ha muligheten til å være hjemme og kose deg:)
Skal tidsnok jobbe!
Men skjønner, det er trist å forlate gode arbeidskollegaer
*stor klem* Tøft og modig valg -- men tiden med de små er så utrolig rewarding og går alt for fort!! Investering i sine egne barn kalles det :)
Skjønner deg godt jeg, men du, den verdien det er å gå hjemme med de små, å faktisk ha den friheten til å gjøre det, den er verdt sin vekt i gull. Skjønner jo at du får et sug imagen og får ville tanker, men vettu, er det noe jeg har tro på, så er det å satse når man står på tuppen av stupebrettet, konsentrere seg underveis, så lander man riktig til slutt. Er sikker på at du kommer til å få en kremjobb etterpå. Det ordner seg for snille barn, det er det ingen tvil om......Håper du og dine får en fin fin dag videre i dag, og du, jeg gleder meg til at vi treffes igjen.....er jo ikke såååå lenge til papirfesten da...klem til deg fra meg...
Innom med en klem til deg:-) Det ukjente er bestandig skummelt, og jeg skjønner at du bekymrer deg. Men du virker som en herlig dame, og jeg er sikker på at ting vil ordne seg for deg!
Ja, som de andre sier over så tok du et modig valg! Hadde jeg hatt mulighet til det økonomisk, hadde jeg gjort akkurat det samme valget*klem*
Jeg er sikker på at du vil få en ny, flott jobb som du vil trives i! Det er rart med det...når en dør lukkes, åpnes en ny...tenk på det;)
Masse gode klemmer på en ellers så vanlig tordag!
Skjønner akkurat hva du mener; jeg er i den andre enden av den samme situasjonen og leter etter jobb etter 5 år hjemme med barna. Det er ganske lenge! Og ganske skummelt å måtte finne en ny jobb.
Kos deg hjemme!
Åhhh! Skal se det ordner seg, ja. Jeg vet jo ikke hva du har jobbet med og kan, men stort sett ordner det seg vel. For snille jenter, som det skrives her ;).
Nei, forstår du har den lille klumpen i magen, men nyt tida du kan gå hjemme. Det må være herlig!
Ha en fin helg!
Kjære kjære søte snille deg. Kos deg med lille snupp - følg med i arbeidsmarkedet, og ha tiltro til at den rette jobben dukker opp for deg når tiden er inne for det.
Du har kvaliteter enhver arbedsgiver kan ønske seg. Jeg er overbevist om at du finner en jobb du vil trives med!
Legg inn en kommentar